Så er vi der igjen, da. Julen. Med alt det fører med seg. Også å sette seg ned i ro og mak, og tenke litt igjennom; Hva skjedde egentlig det siste året? Å det er ikke rent lite for vårt vedkommende!

Vi startet året med å få ferdig noen rester i forbindelse med fullstendig renovering av kjøkken og bad. Men så var det også nok hus for en stund, fordi vi måtte sette alt inn på å samle alle trådene siden vi skulle gifte oss. Det gjorde vi 21. februar i Horten Kirke. Vi hadde et alle tiders bryllup med familien og venner til bords på Sjømilitære Samfund. Vi kunne ikke ha alle, men det skulle vi rette på senere. Bryllupsreisen gikk til Lanzarote, sammen med noen venner.

Det skulle ikke gå lang tid før et barn kom til verden. Naturligvis ikke for Just og meg, men for min bror, Richard og hans Tone. De fikk en sønn 29. mars, og gleden var stor. Stor er ungen også, Tevje, som har mye å slekte på. Nytt arrangement sto for døren da, når store ungen skulle døpes. Jeg er heldig, igjen, og fikk lov til å bære han til dåpen, samtidig som jeg er hans fadder.

I mellomtiden har Just og jeg samlet krefter og skulle bare så vidt begynne på hagen vår. Vi driver nok hverandre litt, men vi gleder oss egentlig veldig over det arbeidet som vi gjør her ute. Ungene er med i aller høyeste grad. Huset har vi døpt til Villa H. Vi har anlagt Ingrids bed, Tonjes bed, Lyders plass, Justhuset, Erleporten, Høvers hjørne, Pionbedet, Dagfins bed og tatt hjem Waldemars urne samt Amor og Vårgutt. Vi har det gøy, det hele har blitt kjempefint. Nye prosjekter er på gang, som blir beskrevet i neste julebrev.

Sommerferien ble avviklet på hytta i Rondane. Det hadde jo ikke vært noe særlig sommer her, og vi trengte å komme av gårde. Jeg gleda meg til å ha med Ischa. Hun har egen stall, og beite og tar jeg ikke helt feil, så gleda hun seg også. På Rondane fikk vi i år besøk av mor og far. Det var særdeles koselig. Det ble gjort plass, og Kårstua ble lafta opp - ei tømmerhytte som kom i brylluppsgave fra Farmor. Vi tok med unger og bil, lot Ischa bli igjen hos Farmor, med fôringsinstruks, og dro nordover til Trodheim. Vi traff alle våre gartnervenner for å se på bl. a. Stiklestaspelet.
Når vi kommer hjem fra fjellet kommer endelig sommeren. Vi er ikke vanskelige, og heldige igjen. Vi pakka oss ned, og hadde ei uke på hytta på Løvøya og ble brune og bada. Det er vel ikke hver år jeg kan si at jeg har hoppa i karet for første gang den 2. august. Det er nok første gang jeg opplever.

Vi blir invitert i et nytt bryllup. Det var ikke uventet. Richard og Tone gifta seg den 6. august. Far til Tone er prest, og det hel var en veldig flott seremoni. Han førte sin datter til alters, for så å vie dem.
De hadde bestemt seg for å ha en bryllupsfest for venner og kjent litt senere på sommeren. I slutten av august var det dags igjen. Vi var med på en ny bryllupsmiddag med en kjempeflott fest etterpå.

I år har vi vært på Øvrevoll og på Derby og skjønt hvordan det hele virker. Vi stiller forhåpentlig neste år med flere venner, iført hatt og deltar på den årlige kåringen. Vi spilte og vant - og tapte, aldri mer enn hva vi har råd til.