Det har vært et stritt år. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Om jeg ikke har hatt det før, så har jeg i hvert fall helt siden juni, vært i en slags tilstand som har satt hele livet i et nytt perspektiv. Det har vært mange triste stunder, og når vi nærmer oss høytiden, kjenner jeg at det strømmer på igjen. Det er så rart med dette livet, så innmari skjørt. Karsten’s bortgang har satt sitt preg på meg en gang for alltid.

Vi snur opp ned på det hele nå, og tar tak. Som sikkert de fleste vet, har Just og jeg kjøpt oss et aldeles nydelig hus. Vi er i full sving med å sette bad og kjøkken i stand til å møte dagens nivå. Det er spennende og morsomt, men også litt slitsomt. Hele huskjøpet satte i sving mange prosesser.

Just flytta til Horten 1. november, men egentlig så har han flytta til Horten siden juli måned. Hver eneste tur han har hatt hit, har han hatt med seg et lass med saker og ting. Egentlig så var det heldig at vi kjøpte oss en litt stor tilhenger i sommer, når vi rydda opp på hytta. Den har blitt flittig brukt. Huset i Drøbak skulle så klargjøres for salg, og det ble pakket, vasket og dandert etter alle kunstens regler. Det ble også solgt ganske fort, og vi var glad for det.

Prosesser ble satt i sving, i forhold til at Erle og Dagfin også skulle flytte og stifte førstegangsbolig. Dagfin hadde vært på jakt lenge, og endelig fant han og Katrine et flott hus i Trippestadlia 15 b i Askim. Her er det kort vei til stall og jobb. Gode forhold for travtrener oppgavene til Dagfin også. Vi har vært å besøkt de en liten tur, og de har virkelig fått det koselig. Katrine har fått jobb på stallen, og trives. De unge istemmer at 3 uker på brakke var verdt det.

Erle fikk akkurat den leiligheten hun ønsket seg. Den var så flott at det bare var å flytte rett inn. Erle bor nå i ”fasjonable” Skorkeberg Allè 13c i Drøbak. Hun har også kort vei til jobb og stall, hvor alle hestene behørig blir tatt hånd om. Vi spår at Erle blir bedre, og at sløyfene neste år blir i flotte kolører. Hun smiler og er fornøyd.

Tonje har endelig fått senga si oppmontert igjen. Hver gang hun har vært i Horten, så har hun ligget i skuffen til Ingrid, men nå endelig, var senga på plass på det nye rommet. Tonje har blitt tenåring, og har begynt på ungdomsskolen. Fransken går så det uler. Vi må nok ned til Frankrike slik at språk- kunnskapene kan testes ut.

Ingrid er kjempeflink på skolen. I tillegg har hun selv startet med håndball. Vi tror hun har gode forutsetninger for å bli bra her. Jeg synes kanskje det blir litt mye, men hun styrer og ordner selv. Det er håndball, hest, venninder og lekser. Skravla går i ett samtidig som hun er pliktoppfyllende og hjelper til hjemme.

Lyder henger med. Han blir liksom aldri ferdig med å leke. Det har vært hyttebygging i Knarrestien før vi flytta. Hvis du har sett det huset som kameraten til Harry Potter bor i, ja, så har du sett hytta til Lyder. Hele klassen har fått nøye forklart hvordan den er forankret med 7 tom spiker i treet som mer består av kvist. Hans verden er fylt med glede, og så lenger han traller og spretter rundt – vurderer jeg det dit hen at han utvikler seg positivt. (Skrivinga går litt tregt da, men så er han tilsvarende kreativ – venstrehendt i tillegg, så blir det bra !)

Just er en flott kar. Han er kjempeflink og har virkelig stått på for at vi skal komme videre alle. Han har vært ”arbeidsledig” siden mai, men det er naturligvis en sannhet med modifikasjoner. Heldigvis, kan jeg trygt si, har Just holdt i tråder og nøsta opp hele veien, slik at oppgavene har blitt utført til riktig tid. Sa jeg det ? , en flink snekker er han også……!