VillaH

Fra urnenedsettelse til huskjøp
Dedikert til min avdøde bror. Karsten døde den 8. juni 2003. Det var et sjokk for familien og vi arbeider nok den dag i dag med sorgen. Allikevel er han tilstede - bare les vår historie. Vi deler den gjerne!	Budet steg nå med 100.000 kr ad gangen og det var svært korte frister - kun en halv time. Så i løpet av en time var budet straks 200.000 kroner høyere. Vi setter av Maria og inviterer henne tilbake til oss for å fortsette og følge med i budgivningen. Det ville hun gjerne.
Vi hadde lenge vært på husjakt i 2003 og i en an- ledning, hadde vi kjørt forbi her som mange andre steder hvorpå jeg sa til Just at dette er jo drømme- huset, da! Men, det er nok ingen sjans siden de har familie etc. som helt sikkert vil overta når den tiden kommer.	Så forsetter denne vanvittige rundende. Det øker nå på med ca 50.000 nå hvert kvarter. Det er så spennende at det er ikke til å tro. Det er oss pluss to andre interessenter som byr. Jeg hopper rundt og er super gira på stemningen. Karsten er tilstede, men vi skjønner det kanskje ikke før litt etterpå. Klart vi må ha litt mat. Jeg dekker til lunsj, og hopper, skravler og spiser. Det hele er sprøtt - nesten uvirkelig.
Gleden var stor når Elisabeth kontakter med og sier at "nå har jeg et hus på hånda som jeg tror vil være noe for dere". Gjett om jeg ble overrasket når jeg forsto det var dette huset det dreide seg om! Jeg sa til meg selv "Dette huset SKAL jeg ha!". Vi fikk papirene tilsendt og beskjed om at visningen var den 27. juni. Den dagen kom Just ned fra fjellet og farmor var med. Hun hadde hørt om dett huset og vile være med på visning. Vi var her alle; mor, Just, farmor og jeg ...... sammen med 100 andre! -hvorpå flere var seiøst interessert.	Vi har nådd summen 2.800.000 og da endelig faller det en budgiver av. Det har vært frister med ett kvarters mellomrom. Men, så skjer det nesten utenkelige at det kommer en på! Jeg holder på å besvime! Hvordan er det mulig?! Det blir ikke lenge vi er tre. Endelig etter noen nye runder er igjen vi to som byr.
Vi ble fullstendig forelsket i huset og min overbevisningennå sterkere. Jeg skulle ha dette huset! Farmor var helt enig, og vi var av den opp- fatning at dette var et eventyrlig hus. Vi ble til visningen var over, og like før vi reiste , så la vi inn et bud på prisantydningen 2.425.000,- med frist mandag 30. juni kl. 1300.	Farmor er mer opphisset av situasjonen en noen av oss andre. Idet vi legger inn 3.100.000, lener hun seg over skulderen til Just og roper inn i telefonen til megler, at "du kan bare si til han i den andre enden at vi gir oss fanken ikke!" - Elisabeth på sin side, lurer på om farmor vi ha ansettelse i Dnb!!
Det var denne dagen som Karsten's urne skulle ned- settes. Dette skulle skje kl. 1200, så vi utstyrte farmor med mobilen til Just, penn og papir siden ting kunne skje vedr. huset. Vi hadde en helt vanvittig opplevelse nedover til byen. Idet Just og jeg kjører forbi Tårnegården, kommer det ut av radioen et "portrettprogram" om Bob Marley. Akkurat da, i vår passering av gården, blir det fortalt om den gang han var i Horten og at det fikk følger for bl.a. Reggie i Norge. Det ble spilt ut en reggielåt - og vi fikk skikkelige gysninger nedover ryggen begge. Da forsto jeg at Karsten var med oss!	Klokka er snart halv tre, og vi har holdt på med ti og femtusen kroners hopp en liten stund. Endelig ! for siste gang ringer Elisabeth of forteller oss at scenariet er over og at vi har fått det siste stikket på 3.125.000,-- Jubelen sto i taket !! Huset er vårt!
Etter urnenedsettelsen skulle Maria sitte på med oss ut til Løvøya for å hente sykkelen sin etter en liten fest vi hadde hatt der dagen i forveien. Vi hadde på det tidspunkt ikke fortalt Maria hva vi egentlig holdt på med i forbindelse med huskjøpet. Hun visste i og for seg at vi hadde vært på visning, men ikke at vi var igang med å by.	Farmor spanderer champagne og Just en middag på oss alle på Fishland; mor, far, Richard og Tone, Maria, Ingrid og Lyder, farmor og oss. Denne dagen som egentlig begynte så trist fikk en veldig lykkelig og samlet slutt - noe jeg heller vi si er begynnelsen på noe nytt! Karsten var med oss hele denne dagen, og at han sto for hovedregien er jeg helt sikker på.
Vi måtte hjemom for å hente informasjon om hus- saken og det hadde naturligvis kommet inn nye bud! Farmor kom formelig hoppende ut på gress- plenen og proklamerer høyt og tydelig at "de har ringt ! - de har ringt! " Vi måtte umiddelbart orientere Maria, og vi sendte inn vårt første mot- bud idet vi passerer vanningasvingen.

Dagbok 2003 - Formaliteter
5. September 2003 Kontraktsmøte i banken hvor alle papirer ble skrevet under av Haglo og oss.
1. Oktober 2003 Vi tar formelt over huset. Just starter umiddelbart med forberedelser til snekker.